Når kroppen kapitulerer 

Jeg hadde en del trøbbel med bekkenet i svangerskapet, gikk på yoga for gravide som nok hjalp en del, men det ble likevel så ille at jeg ikke klarte bevege meg særlig mye den siste tiden før fødselen. De første månedene etter fødsel kjente jeg ikke så mye på bekkenplagene, kanskje fordi de rett og slett ble overskygget av alt det andre, og at kroppen og hodet var høye på mammatilværelsen. Men nå, fire måneder etter, er hoftene og korsryggen fortsatt skikkelig skranglete. Det er som om alle beina rundt bekkenet har blitt dratt fra hverandre i alle retninger og ikke har funnet tilbake til riktig sted. Jeg har hatt noen timer hos Bekken & Barn for å prøve å justere ting litt på plass igjen, det har hjulpet litt men jeg tåler ikke veldig lange trilleturer før det svikter. Tenkte prøve litt pilates og et par timer med PT for å komme i gang med litt styrke igjen, men tar med glede i mot alle tips og råd til å få skrudd sammen systemet så jeg kan få lov å komme meg ut i skogen på joggetur igjen snart, den eneste formen for trening jeg savner skikkelig.
Advertisements

Kaféturné: Postkontoret

Kaféturné er en serie med vurderinger av mat, drikke, ammeforhold og rullevennlighet. Seks uker inn kan jeg allerede se at det blir noen smoothies og iskaffer i løpet av permisjonstida, for å motivere meg selv til å unngå å bli stucked på Tøyen i et halvt år skal jeg vurdere flest mulig serveringssteder i hele Oslo de neste månedene. Trilletur for trilletur, bydel for bydel. 

 

Jeg jobba noen måneder på Postkontoret på Tøyen Torg da det først åpnet, det har vært min nærmeste nabo og var det første ålreite serveringsstedet som kom i området, så dette er en av mine favoritter i hele byen. Selv om jeg ikke har hengt så mye der det siste året er jeg fortsatt fan. Nå har de også fornyet kjøkkenet og menyen med skikkelig digg pizza (alle tomler opp for Aleks!). Fine folk i baren, topp uteservering, masse plass, rullevennlig, stellebord og topp stemning. Akkurat passe nedpå jorda sted.

Servering: godt utvalg av øl i baren, bra pizza
Rullevennlighet: veldig bra!
Ammeforhold: streit, pluss for stellebord
Score: 8/10

Kaféturné: Liebling

Kaféturné er en serie med vurderinger av mat, drikke, ammeforhold og rullevennlighet. Seks uker inn kan jeg allerede se at det blir noen smoothies og iskaffer i løpet av permisjonstida, for å motivere meg selv til å unngå å bli stucked på Tøyen i et halvt år skal jeg vurdere flest mulig serveringssteder i hele Oslo de neste månedene. Trilletur for trilletur, bydel for bydel. 

IMG_3655

Tante maktelite forteller røverhistorier

Liebling helt øverst på løkka har aldri vært mitt førstevalg av sted å lunsje eller drikke kaffe rett og slett fordi det ligger litt sånn bortgjemt, jeg glemmer liksom at det finnes. Men uteserveringa er superfin og varm og solrik på sommeren. Det er mulig å rulle inn med vogn, litt trangt men absolutt gjennomførbart. De har masse digg mat og øko-lesk, bra sandwicher med rødbethummus og grønnsaker på rugbrød og Fritz-kola blant annet.

Servering: ti av ti, akkurat sånn mat og drikke jeg har lyst på stort sett alltid
Rullevennlighet: rampe opp til sitteområdet
Ammeforhold: helt ok, stoler med rygg
Score: 9/10

I raushetens navn

I anledning verdensdagen for psykisk helse vil jeg slå et slag for åpenhet. Det er to ting som har reddet meg gjennom de tyngste periodene i livet så langt, åpenhet og raushet. Å være åpen lærte jeg de første årene jeg gikk i terapi, før det hadde jeg aldri snakket om følelser. Men så skjønte jeg at det å lette på trykket, å bare snakke med noen om hva jeg tenkte og følte gjorde alt lettere. Rausheten tok det mange år før jeg begynte å forstå viktigheten av. Først ti år etter mitt første møte med psykiatrien møtte jeg en terapeut som fikk meg til å skjønne at jeg faktisk måtte være litt mer raus. Klappe meg selv på skuldra litt oftere.

Jeg har vært livredd for at min historie med ustabil psyke og diverse diagnoser skal stå i veien for at jeg skal kunne leve og gjøre det jeg har lyst til. Ødelegge for jobb, for sosialt liv, for kjærlighet og for familie. Jeg har så lenge jeg kan huske vært livredd for fødselsdepresjon og det har vært den største grunnen til at jeg ikke hadde tenkt å få barn. Men det viste seg ganske raskt at var slettes ikke noe å være redd for, jeg hadde jo allerede alle verktøyene klare og har aldri før vært bedre forberedt på å takle en nedtur eller to. Det kan jeg klappe meg selv på skuldra for. Jeg har følt meg urettferdig behandlet og blitt skuffa over hvordan psykisk helsevern har møtt meg mange ganger, akkurat det har gjort at jeg har mistet motet og tatt noen skritt tilbake et par ganger for mye. Likevel har jeg lært meg at den beste medisinen mot tunge tider er å be om hjelp i tide. Det kan jeg også klappe meg litt på skuldra for. Psykologen jeg går til på helsestasjonen fikk meg til å gråte en hel dag da hun sa jeg hadde blitt behandlet dårlig under utredning for mange år siden. Jeg ble sittende med en diagnose jeg aldri har fått behandling for. Som jeg har skammet meg over og som har blitt brukt mot meg. Hun minnet meg om at den diagnosen ikke er kronisk, at den ikke er meg. Og sa jeg burde få en ny utredning for å kvitte meg med de ordene som har tatt alt for stor plass i livet mitt. Og hun serverer nytraktet kaffe i hver time. Det er noe av det fineste jeg har møtt i helsevesenet.  Det er så viktig å bli hørt, sett og møtt med forståelse og ekte omsorg.

Vær litt mer raus, både mot deg selv og mot andre.

Nok er nok

Først graviditet, et kapittel for seg selv, så fødsel og blod og renselse og sting som må gro og infeksjoner og ammepupper. Så fort underlivet har grodd sammen er det resten av kroppen sin tur. Skeivt bekken, knuter i nakken, låsninger i ryggen og senebetennelse i begge armene. Og hodepine og kvalme da men det er jo bare pga nakken. Eksem og herpes og magetrøbbel, men det er jo sikkert fordi jeg er stressa over å trøble med amminga, og fordi bebi praktisk talt tømmer meg for energi, og fordi jeg ikke får spist riktig og regelmessig og fordi jeg ikke får sovet nok. Og sopp og kommende brystbetennelse men det har jeg heldigvis fått ammet bort i tide.

Ja også har jeg selvfølgelig IBS fra før og det gjør det ikke akkurat lettere med uregelmessig kosthold og søvn og stress.

Så nå, etter fire måneder med fullamming, har baby S nekta å amme tre netter på rad. Det betyr slutten på pupp for vår del, jeg har begynt nedtrapping og vi kjørte første smaksintroduksjon på fast føde i dag. Jeg gleder meg skikkelig til å forske og lage og spise masse forskjellig mat med henne. Baby virker fornøyd og mami er dritglad av å bare tenke på å slippe å ha mareritt om mating så fort melkemaskina roer seg og går tom.

Kaféturné: Godt Brød Th. Meyers Gt

Kaféturné er en serie med vurderinger av mat, drikke, ammeforhold og rullevennlighet. Seks uker inn kan jeg allerede se at det blir noen smoothies og iskaffer i løpet av permisjonstida, for å motivere meg selv til å unngå å bli stucked på Tøyen i et halvt år skal jeg vurdere flest mulig serveringssteder i hele Oslo de neste månedene. Trilletur for trilletur, bydel for bydel.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_5ba4

Godt Brød har veldig mye digg bakverk, dyrt men verdt pengene. Da jeg gikk på videregående og hang i Trondheim spiste vi alltid de påsmurte rundstykkene med selvvalgt pålegg. Det kan jeg like gjerne lage hjemme med et par digge rundstykker, men utvalget de har i søt bakst er helt vill! Min favorittbolle over alle boller er mandelbollen med vaniljekrem, den er rett og slett noe av det beste jeg vet. Ellers har de helt streite greier av lesk og kaffe, ikke så mye å skryte av. Synes heller ikke lokalene er særlig hyggelige. Alt for busy og trangt.

Servering: hold deg til mandelbolle. Evt prøv brownien

Rullevennlighet: dårlig, trapper og alt for trangt.

Ammeforhold: faktisk litt trangt for amming også.

Score: 5/10

Kaféturné: Kafeen i Botanisk Hage

Kaféturné er en serie med vurderinger av mat, drikke, ammeforhold og rullevennlighet. Seks uker inn kan jeg allerede se at det blir noen smoothies og iskaffer i løpet av permisjonstida, for å motivere meg selv til å unngå å bli stucked på Tøyen i et halvt år skal jeg vurdere flest mulig serveringssteder i hele Oslo de neste månedene. Trilletur for trilletur, bydel for bydel. 

IMG_3882

Superhyggelig kafé i et gammelt hus midt i Botanisk hage. Langt over gjennomsnittet gode boller og sveler, bra kaffe, bra vin og god saltmat. De serverer middag innimellom men jeg har ikke helt skjønt hvordan det funker. Her kan man ikke ta med barnevogn inn, det er kjempetrangt og kan være ganske busy, best å gå dit på dagtid hverdager. På sommerhalvåret er uteserveringa gull, for den er kjempesvær og fin under store løvtrær.

Servering: veldig bra

Rullevennlighet: skikkelig dårlig inne, bra ute

Ammeforhold: helt ok

Score: 7/10