Til alle mine venner og de jeg kjenner

Unnskyld for at jeg ikke tar kontakt, inviterer deg på besøk eller dukker opp på eventene dine. Det ser kanskje ut som jeg prioriterer noen venner mer enn andre. Men realiteten er at ammehodet ikke har plass til alt det hadde plass til før. I mammaperm har jeg konkludert med at to avtaler per dag er optimalt. Tre kan fort bli for mye. En dag i uka må jeg ha helt tom kalender for å vaske klær og rydde og bare slappe av og ta igjen de seriene jeg har missa siste episode av. Ofte kommer jeg en time for sent fordi baby måtte spise eller bæsje eller sove eller spydde over hele meg og seg selv. Og så kommer familien på besøk litt oftere enn før. På kveldstid må vi prøve å etablere babys rutiner for best mulig søvnmønster og det betyr gjerne at hver kveld er Netflix og chill / bading, byssing, mating, nattasang, litt skriking, prøve å få laget noe middag og sovne på sofaen til en eller annen film. Det beste er om du tar kontakt og initiativ. Jeg er fortsatt glad i deg og har 100% sikkert ikke glemt deg. Noen ganger kan jeg gjøre ting spontant så ikke slutt å spør selv om jeg ofte må si nei. Jeg kan fortsatt spise ute, drikke kaffe og sladre, ta et glass eller to og til og med bli med på konsert eller kino. Det må bare planlegges litt bedre enn før ❤

Advertisements

Bloggtørke

Altså, det er ikke bare, bare å være blogger for å si det sånn. Litt kred skal dere toppbloggere ha. Jeg har rett og slett vært litt lite inspirert og hatt enda mindre overskudd de siste ukene. Var ei uke på ferie i en slags familiekonstellasjon på fire i selveste syden og ble så sliten at jeg måtte ta enda mer ferie da vi kom hjem. Baby har begynt å våkne klar for livet hver dag klokka 06.00 og har plutselig blitt et lite menneske som krever oppmerksomhet store deler av dagen. Postpartum-hormonene mine er definitivt brukt opp for lengst og kroppen henger litt etter, så denne hverdagen med baby og behovet for aktivitet og sosialt liv er litt vanskelig å balansere enda. Og så har jeg som kanskje tidligere nevnt ordna meg ganske dårlig i dette familieprosjektet, så jeg bruker alt for mye tid på å tenke på økonomi og framtid, søke etter aktuelle jobber og skrive søknader. Så er det jo en del helserelaterte avtaler da, må jo passe på psyken, reparere bekkenet, holde rygg og nakke ved like, mosjonere, tøye på muskler og ledd, og ikke minst følge med på fysikken til baby. Du trodde kanskje at livet i perm var bare latte og chille med lille men det _er_ faktisk en fulltidsjobb med veldig mange timer overtid og uten kvelds- og nattetillegg. Please ikke gi meg opp enda, det kommer mer, jeg lover.