I raushetens navn

I anledning verdensdagen for psykisk helse vil jeg slå et slag for åpenhet. Det er to ting som har reddet meg gjennom de tyngste periodene i livet så langt, åpenhet og raushet. Å være åpen lærte jeg de første årene jeg gikk i terapi, før det hadde jeg aldri snakket om følelser. Men så skjønte jeg at det å lette på trykket, å bare snakke med noen om hva jeg tenkte og følte gjorde alt lettere. Rausheten tok det mange år før jeg begynte å forstå viktigheten av. Først ti år etter mitt første møte med psykiatrien møtte jeg en terapeut som fikk meg til å skjønne at jeg faktisk måtte være litt mer raus. Klappe meg selv på skuldra litt oftere.

Jeg har vært livredd for at min historie med ustabil psyke og diverse diagnoser skal stå i veien for at jeg skal kunne leve og gjøre det jeg har lyst til. Ødelegge for jobb, for sosialt liv, for kjærlighet og for familie. Jeg har så lenge jeg kan huske vært livredd for fødselsdepresjon og det har vært den største grunnen til at jeg ikke hadde tenkt å få barn. Men det viste seg ganske raskt at var slettes ikke noe å være redd for, jeg hadde jo allerede alle verktøyene klare og har aldri før vært bedre forberedt på å takle en nedtur eller to. Det kan jeg klappe meg selv på skuldra for. Jeg har følt meg urettferdig behandlet og blitt skuffa over hvordan psykisk helsevern har møtt meg mange ganger, akkurat det har gjort at jeg har mistet motet og tatt noen skritt tilbake et par ganger for mye. Likevel har jeg lært meg at den beste medisinen mot tunge tider er å be om hjelp i tide. Det kan jeg også klappe meg litt på skuldra for. Psykologen jeg går til på helsestasjonen fikk meg til å gråte en hel dag da hun sa jeg hadde blitt behandlet dårlig under utredning for mange år siden. Jeg ble sittende med en diagnose jeg aldri har fått behandling for. Som jeg har skammet meg over og som har blitt brukt mot meg. Hun minnet meg om at den diagnosen ikke er kronisk, at den ikke er meg. Og sa jeg burde få en ny utredning for å kvitte meg med de ordene som har tatt alt for stor plass i livet mitt. Og hun serverer nytraktet kaffe i hver time. Det er noe av det fineste jeg har møtt i helsevesenet.  Det er så viktig å bli hørt, sett og møtt med forståelse og ekte omsorg.

Vær litt mer raus, både mot deg selv og mot andre.

Advertisements

Nok er nok

Først graviditet, et kapittel for seg selv, så fødsel og blod og renselse og sting som må gro og infeksjoner og ammepupper. Så fort underlivet har grodd sammen er det resten av kroppen sin tur. Skeivt bekken, knuter i nakken, låsninger i ryggen og senebetennelse i begge armene. Og hodepine og kvalme da men det er jo bare pga nakken. Eksem og herpes og magetrøbbel, men det er jo sikkert fordi jeg er stressa over å trøble med amminga, og fordi bebi praktisk talt tømmer meg for energi, og fordi jeg ikke får spist riktig og regelmessig og fordi jeg ikke får sovet nok. Og sopp og kommende brystbetennelse men det har jeg heldigvis fått ammet bort i tide.

Ja også har jeg selvfølgelig IBS fra før og det gjør det ikke akkurat lettere med uregelmessig kosthold og søvn og stress.

Så nå, etter fire måneder med fullamming, har baby S nekta å amme tre netter på rad. Det betyr slutten på pupp for vår del, jeg har begynt nedtrapping og vi kjørte første smaksintroduksjon på fast føde i dag. Jeg gleder meg skikkelig til å forske og lage og spise masse forskjellig mat med henne. Baby virker fornøyd og mami er dritglad av å bare tenke på å slippe å ha mareritt om mating så fort melkemaskina roer seg og går tom.

Kaféturné: Godt Brød Th. Meyers Gt

Kaféturné er en serie med vurderinger av mat, drikke, ammeforhold og rullevennlighet. Seks uker inn kan jeg allerede se at det blir noen smoothies og iskaffer i løpet av permisjonstida, for å motivere meg selv til å unngå å bli stucked på Tøyen i et halvt år skal jeg vurdere flest mulig serveringssteder i hele Oslo de neste månedene. Trilletur for trilletur, bydel for bydel.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_5ba4

Godt Brød har veldig mye digg bakverk, dyrt men verdt pengene. Da jeg gikk på videregående og hang i Trondheim spiste vi alltid de påsmurte rundstykkene med selvvalgt pålegg. Det kan jeg like gjerne lage hjemme med et par digge rundstykker, men utvalget de har i søt bakst er helt vill! Min favorittbolle over alle boller er mandelbollen med vaniljekrem, den er rett og slett noe av det beste jeg vet. Ellers har de helt streite greier av lesk og kaffe, ikke så mye å skryte av. Synes heller ikke lokalene er særlig hyggelige. Alt for busy og trangt.

Servering: hold deg til mandelbolle. Evt prøv brownien

Rullevennlighet: dårlig, trapper og alt for trangt.

Ammeforhold: faktisk litt trangt for amming også.

Score: 5/10

Kaféturné: Kafeen i Botanisk Hage

Kaféturné er en serie med vurderinger av mat, drikke, ammeforhold og rullevennlighet. Seks uker inn kan jeg allerede se at det blir noen smoothies og iskaffer i løpet av permisjonstida, for å motivere meg selv til å unngå å bli stucked på Tøyen i et halvt år skal jeg vurdere flest mulig serveringssteder i hele Oslo de neste månedene. Trilletur for trilletur, bydel for bydel. 

IMG_3882

Superhyggelig kafé i et gammelt hus midt i Botanisk hage. Langt over gjennomsnittet gode boller og sveler, bra kaffe, bra vin og god saltmat. De serverer middag innimellom men jeg har ikke helt skjønt hvordan det funker. Her kan man ikke ta med barnevogn inn, det er kjempetrangt og kan være ganske busy, best å gå dit på dagtid hverdager. På sommerhalvåret er uteserveringa gull, for den er kjempesvær og fin under store løvtrær.

Servering: veldig bra

Rullevennlighet: skikkelig dårlig inne, bra ute

Ammeforhold: helt ok

Score: 7/10