I raushetens navn

I anledning verdensdagen for psykisk helse vil jeg slå et slag for åpenhet. Det er to ting som har reddet meg gjennom de tyngste periodene i livet så langt, åpenhet og raushet. Å være åpen lærte jeg de første årene jeg gikk i terapi, før det hadde jeg aldri snakket om følelser. Men så skjønte jeg at det å lette på trykket, å bare snakke med noen om hva jeg tenkte og følte gjorde alt lettere. Rausheten tok det mange år før jeg begynte å forstå viktigheten av. Først ti år etter mitt første møte med psykiatrien møtte jeg en terapeut som fikk meg til å skjønne at jeg faktisk måtte være litt mer raus. Klappe meg selv på skuldra litt oftere.

Jeg har vært livredd for at min historie med ustabil psyke og diverse diagnoser skal stå i veien for at jeg skal kunne leve og gjøre det jeg har lyst til. Ødelegge for jobb, for sosialt liv, for kjærlighet og for familie. Jeg har så lenge jeg kan huske vært livredd for fødselsdepresjon og det har vært den største grunnen til at jeg ikke hadde tenkt å få barn. Men det viste seg ganske raskt at var slettes ikke noe å være redd for, jeg hadde jo allerede alle verktøyene klare og har aldri før vært bedre forberedt på å takle en nedtur eller to. Det kan jeg klappe meg selv på skuldra for. Jeg har følt meg urettferdig behandlet og blitt skuffa over hvordan psykisk helsevern har møtt meg mange ganger, akkurat det har gjort at jeg har mistet motet og tatt noen skritt tilbake et par ganger for mye. Likevel har jeg lært meg at den beste medisinen mot tunge tider er å be om hjelp i tide. Det kan jeg også klappe meg litt på skuldra for. Psykologen jeg går til på helsestasjonen fikk meg til å gråte en hel dag da hun sa jeg hadde blitt behandlet dårlig under utredning for mange år siden. Jeg ble sittende med en diagnose jeg aldri har fått behandling for. Som jeg har skammet meg over og som har blitt brukt mot meg. Hun minnet meg om at den diagnosen ikke er kronisk, at den ikke er meg. Og sa jeg burde få en ny utredning for å kvitte meg med de ordene som har tatt alt for stor plass i livet mitt. Og hun serverer nytraktet kaffe i hver time. Det er noe av det fineste jeg har møtt i helsevesenet.  Det er så viktig å bli hørt, sett og møtt med forståelse og ekte omsorg.

Vær litt mer raus, både mot deg selv og mot andre.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.