Melkespreng og sår som suger

Jeg hater amming. Allerede da jeg var på hytta i påska, tre måneder før termin, begynte puppene mine å lekke. Og det har de fortsatt med siden da. Allerede et døgn etter at Saga ble født var melkeproduksjonen i gang, og jeg produserte som en melkeku i løpet av oppholdet på Ullevål. Men siden hun hadde gulsott og sov seg gjennom den første måneden var det umulig å få henne til å suge nok og det var oversvømmelse i melk stort sett hele døgnet. Alt ble vått. Vi veksla mellom flaske og pupp. Og melkespreng. Sånn skikkelig spreng som svir. Saga våkna til og amminga ble lettere etter noen uker. Men produksjonen ble ikke akkurat mindre, så både melkespreng og oversvømmelse økte i takt med hennes inntak. Jeg prøvde å regulere melkeproduksjonen med heltømming og intervallamming, det fungerte delvis. Men rundt samme periode begynte vesla å vegre seg for å amme, og ville heller ha flaske, på de rareste tidspunkt, helt uten forvarsel. Sånn er det fortsatt, så nå har vi alltid med en flaske i bakhånd for sikkerhets skyld. Jeg er selvfølgelig klar over at jeg kunne gitt henne kun erstatning, men når jeg først har så mye melk, og hun ammer og koser seg innimellom, så vil jeg gjerne fortsette med det en stund til. Men fytti, er det noe jeg gleder meg til så er det å slippe å amme. Og ha konstant vondt i ryggen og skuldrene, kink i nakken og betennelse i armene.

Og de sårene da. Fy fader jeg trodde aldri det skulle gro. Legen som klipte og sydde meg sa at det var egentlig et ganske lite klipp. Jeg fikk det sjekket flere ganger før jeg ble skrevet ut. Da vi kom hjem fra sykehuset etter over en uke klarte jeg fortsatt ikke gå normalt. Etter seks uker hadde det gått ned, men så blitt verre igjen. Betalte tusen spenn for en hastetime hos gynekolog, hadde infeksjon, det var fortsatt over 30 varmegrader og jeg fikk ikke lov til å bade 😦 Den kroppen vår er helt vilt fantastisk som klarer å gro sammen igjen etter den krigen den har vært gjennom, så ekstremt store endringer og påkjenninger på så kort tid. Og så forventer de fleste av oss at det skal heles og gå over etter seks uker, eller gjerne enda kortere tid. Det er det bare å glemme. Nå har jeg brukt 3 måneder siden fødsel, det er fortsatt mye som må finne seg selv igjen, trenes opp og roe seg ned. Bekkenet er fortsatt skranglete og kroppen er fortsatt sliten. En stor high five til alle mammaer, fødsel og baby er ingen spøk men hundre prosent science fiction.

 

Advertisements

Kaféturné: Creperie de Mari

Kaféturné er en serie med vurderinger av mat, drikke, ammeforhold og rullevennlighet. Seks uker inn kan jeg allerede se at det blir noen smoothies og iskaffer i løpet av permisjonstida, for å motivere meg selv til å unngå å bli stucked på Tøyen i et halvt år skal jeg vurdere flest mulig serveringssteder i hele Oslo de neste månedene. Trilletur for trilletur, bydel for bydel. 
IMG_4490

Trapp men med rullestolheis, ikke plass til vogn inne tho. Samme inngang som Granit, betyr som regel at man må kjøpe noe greier der også. Hadde så sjukt lyst på digge matpannekaker nam nam nam, men de var ikke så veldig digge heller. Ikke sprø og gode som jeg ønsket meg, alt for tykke og seige liksom. Og helt streit fyll og kjedelig topping. Kunne kanskje prøvd en av dessertpannekakene men tror ikke jeg gidder spise der igjen.

Treig service, bråkete høyttalere og måtte spørre etter den streite svarte kaffen jeg bestilte to ganger. Gikk for crepe monsieur med egg og bacon og avokado som burde vært 100% men var helt ok.

Servering: 3

Rullevennlighet: 2

Ammeforhold: helt greit

Score: 2/10